Her er en guide til datainnsamling som er svært relevant i faget INF1500!
HVORFOR SAMLE INN DATA?
Vi samler inn data for å få en bedre forståelse av brukeren som igjen gir en rekke fordeler. Det er brukeren som skal benytte seg av produktet/tjenesten/systemet og dermed er deres behov/krav/situasjon avgjørende for en velfungerende tjeneste. En dyp og bred forståelse for brukeren vil dermed gi et bedre ferdig produkt. Får å forstå seg på brukeren er det viktig å ha kunnskap om to ting: menneskets psykologi (kognisjon) og hvordan man kan samle inn data (informasjon, fakta, forståelse, kunnskap) som jeg nå skal gå mer inn på.
Vi har flere ulike former for datainnsamling herav tre dominerende: intervju, observasjon og spørreskjema. I en designprosess er det vanlig å allerede i starten begynne å tenke på datainnsamling. Vi etablerer krav og undersøker behov ved hjelp av de ulike formene for datainnsamling.
Det er greit å sette en overordnet plan for datainnsamling før man starter. Først og fremst er det viktig å sette klare mål for datainnsamlingen. Hva skal stoffet brukes til og hvordan skal det analyseres? Det er også viktig å ha fokus på etikk. Stoffet du skal til å samle inn er ikke ditt og dermed er det viktig med en samtykkerklæring og gjøre det tydelig at du for eksempel tar opp hva som blir sagt.
INTERVJU
Intervju sees på som den vanligste datainnsamlingsmetoden. Intervju går ut på at en intervjuer spør brukere/potensielle brukere alene eller i en gruppe om spørsmål. Et intervju blir delt inn i tre hovedkategorier: Strukturert (holde seg helt til planen, stille kun planlagte spørsmål), ustrukturert (ikke ha noen spesiell plan) og semistrukturert (hoppe litt inn og ut fra intervjuplan ettersom). Vi skiller også mellom åpne og lukkede spørsmål, der lukkede spørsmål er ja/nei mens åpne er spørsmål som "Hvordan har du det?" fremfor "Har du det bra?".
Vi deler et intervju inn i 5 deler. Først er det en introduksjon der intervjuer forklarer hensikten med intervjuet, tar opp etiske spørsmål, klargjør at lyd blir tatt opp etc. Så er det oppvarming der man spør om lette enkle spørsmål som "Hvor er du fra?" for å bli litt kjent og lette stemingen. Så kommer hoveddelen der man skal presentere spørsmålene sine klart og tydelig med fokus kun på tema. Så er det tid for avrunding hvor man begynner å stille spørsmål som peker mot en avslutning, før man så avslutter og takker for intervjuet, slår av lydspiller etc.
En intervjuer må også ta stilling til om intervjuet skal foregå "in-situ" (i intervjuobjektets hjem/arbeidsplass etc) eller "utenfor" (i en park, på intervjuerns kontor etc), og om intervjuet skal skje gruppevis eller en til en.
SPØRRESKJEMA
Spørreskjema er den andre formen for datainnsamling jeg skal gå inn på. Spørreskjema er rett og slett et skjema der brukeren krysser av/skriver inn alt ettersom. Her er det vanlig å skille mellom åpne og lukkede spørsmål (som i et intervju) om man skal kun krysse av eller faktisk svare på spørsmål. Et spørreskjema når ut til mange mennesker og kan være lurt å benytte seg av om man trenger mange, men kanskje ikke så nøyaktige svar. Det er nemlig en kvanitativ undersøkelsesmåte.
Man kan ha et spørreskjema i papirform eller web basert alt ettersom og det er vanlig å benytte seg av ulike former for skala, som "Hvor fornøyd er du fra en skala fra 1-10" (semantisk skala), eller "Er du: fornøyd, ikke fornøyd, veldig fornøyd" (likert skala). Ved datainnsamling som benytter seg av spørreskjema er det ekstra viktig med pilot, for hva om brukeren kanskje ikke forstår hva intervjuern mener med et spørsmål etc?
OBSERVASJON
Observasjon er siste datainnsamlingsmetode som er greit å kunne. Observasjon handler om å se, høre, oppfatte for eksempel andre mennerskers valg for å bli kjent med brukeren. Når det handler om hvor observasjonen skal foregå er valget å observere direkte i felt eller i laberatorium. Ved direkte observasjon i felt er i brukeren i hans naturlige "habitat" for eksempel kan man observere en gammel dama på sykehjemmet sitt benytte seg av sine teknologiske hjelpemidler. Om vi skulle tatt denne settingen i et laberatorium ville det vært en gammel dame med sine teknologiske hjelpemidler, men da uten å se hvordan hun er i hjemmet sitt. Her kan man og velge sin grad av deltakelse.
Etnografi er studiet av folks levesett og kultur. Etnografi er en mye brukt observasjonsmetode. Det går kort sagt ut på å observere en person i hans/hennes naturlige omgivelser, for eksempel intervjue en butikkansatt i en butikk.
Vi har også indirekte observasjon som går mer på å få brukere til å loggføre for eksempel sin interaksjon med en tjeneste eller å få personen til å skrive dagbok fra en uke med en ny mobil, etc.
Goetz og LeCompte (1948) skapte noen rammeverk for observasjon. Hvem er til stede? Hva er deres rolle? Hva skjer? Når skjer aktviteten? Hvor er aktviteten? Hvorfor skjer det? Hvordan er aktviteten organisert?
VALG AV TEKNIKKER FOR DATAINNSAMLING
Når man skal velge ulik måte for datainnsamling er det mange faktorer å ta hensyn til. Først og fremst må man bestemme dette utefra hvilket fokus studiet har og hvilke deltagere som er involverte. Et annet moment er hvilke ressurser man har tilgjenglig, for eksempel er spørreskjemaer mye mindre tidskrevende enn intervju og gir mange men lite utdypte svar (kvalitativ/kvanitativ?). Det er heller ikke uvanlig med triangulering, at man benytter seg av flere ulike former for datainnsamling, da kombinerer man flere ulike teknikker.
Kilder: Forelesning om datainnsamling
HVORFOR SAMLE INN DATA?
Vi samler inn data for å få en bedre forståelse av brukeren som igjen gir en rekke fordeler. Det er brukeren som skal benytte seg av produktet/tjenesten/systemet og dermed er deres behov/krav/situasjon avgjørende for en velfungerende tjeneste. En dyp og bred forståelse for brukeren vil dermed gi et bedre ferdig produkt. Får å forstå seg på brukeren er det viktig å ha kunnskap om to ting: menneskets psykologi (kognisjon) og hvordan man kan samle inn data (informasjon, fakta, forståelse, kunnskap) som jeg nå skal gå mer inn på.
Vi har flere ulike former for datainnsamling herav tre dominerende: intervju, observasjon og spørreskjema. I en designprosess er det vanlig å allerede i starten begynne å tenke på datainnsamling. Vi etablerer krav og undersøker behov ved hjelp av de ulike formene for datainnsamling.
Det er greit å sette en overordnet plan for datainnsamling før man starter. Først og fremst er det viktig å sette klare mål for datainnsamlingen. Hva skal stoffet brukes til og hvordan skal det analyseres? Det er også viktig å ha fokus på etikk. Stoffet du skal til å samle inn er ikke ditt og dermed er det viktig med en samtykkerklæring og gjøre det tydelig at du for eksempel tar opp hva som blir sagt.
INTERVJU
Intervju sees på som den vanligste datainnsamlingsmetoden. Intervju går ut på at en intervjuer spør brukere/potensielle brukere alene eller i en gruppe om spørsmål. Et intervju blir delt inn i tre hovedkategorier: Strukturert (holde seg helt til planen, stille kun planlagte spørsmål), ustrukturert (ikke ha noen spesiell plan) og semistrukturert (hoppe litt inn og ut fra intervjuplan ettersom). Vi skiller også mellom åpne og lukkede spørsmål, der lukkede spørsmål er ja/nei mens åpne er spørsmål som "Hvordan har du det?" fremfor "Har du det bra?".
Vi deler et intervju inn i 5 deler. Først er det en introduksjon der intervjuer forklarer hensikten med intervjuet, tar opp etiske spørsmål, klargjør at lyd blir tatt opp etc. Så er det oppvarming der man spør om lette enkle spørsmål som "Hvor er du fra?" for å bli litt kjent og lette stemingen. Så kommer hoveddelen der man skal presentere spørsmålene sine klart og tydelig med fokus kun på tema. Så er det tid for avrunding hvor man begynner å stille spørsmål som peker mot en avslutning, før man så avslutter og takker for intervjuet, slår av lydspiller etc.
En intervjuer må også ta stilling til om intervjuet skal foregå "in-situ" (i intervjuobjektets hjem/arbeidsplass etc) eller "utenfor" (i en park, på intervjuerns kontor etc), og om intervjuet skal skje gruppevis eller en til en.
SPØRRESKJEMA
Spørreskjema er den andre formen for datainnsamling jeg skal gå inn på. Spørreskjema er rett og slett et skjema der brukeren krysser av/skriver inn alt ettersom. Her er det vanlig å skille mellom åpne og lukkede spørsmål (som i et intervju) om man skal kun krysse av eller faktisk svare på spørsmål. Et spørreskjema når ut til mange mennesker og kan være lurt å benytte seg av om man trenger mange, men kanskje ikke så nøyaktige svar. Det er nemlig en kvanitativ undersøkelsesmåte.
Man kan ha et spørreskjema i papirform eller web basert alt ettersom og det er vanlig å benytte seg av ulike former for skala, som "Hvor fornøyd er du fra en skala fra 1-10" (semantisk skala), eller "Er du: fornøyd, ikke fornøyd, veldig fornøyd" (likert skala). Ved datainnsamling som benytter seg av spørreskjema er det ekstra viktig med pilot, for hva om brukeren kanskje ikke forstår hva intervjuern mener med et spørsmål etc?
OBSERVASJON
Observasjon er siste datainnsamlingsmetode som er greit å kunne. Observasjon handler om å se, høre, oppfatte for eksempel andre mennerskers valg for å bli kjent med brukeren. Når det handler om hvor observasjonen skal foregå er valget å observere direkte i felt eller i laberatorium. Ved direkte observasjon i felt er i brukeren i hans naturlige "habitat" for eksempel kan man observere en gammel dama på sykehjemmet sitt benytte seg av sine teknologiske hjelpemidler. Om vi skulle tatt denne settingen i et laberatorium ville det vært en gammel dame med sine teknologiske hjelpemidler, men da uten å se hvordan hun er i hjemmet sitt. Her kan man og velge sin grad av deltakelse.
Etnografi er studiet av folks levesett og kultur. Etnografi er en mye brukt observasjonsmetode. Det går kort sagt ut på å observere en person i hans/hennes naturlige omgivelser, for eksempel intervjue en butikkansatt i en butikk.
Vi har også indirekte observasjon som går mer på å få brukere til å loggføre for eksempel sin interaksjon med en tjeneste eller å få personen til å skrive dagbok fra en uke med en ny mobil, etc.
Goetz og LeCompte (1948) skapte noen rammeverk for observasjon. Hvem er til stede? Hva er deres rolle? Hva skjer? Når skjer aktviteten? Hvor er aktviteten? Hvorfor skjer det? Hvordan er aktviteten organisert?
VALG AV TEKNIKKER FOR DATAINNSAMLING
Når man skal velge ulik måte for datainnsamling er det mange faktorer å ta hensyn til. Først og fremst må man bestemme dette utefra hvilket fokus studiet har og hvilke deltagere som er involverte. Et annet moment er hvilke ressurser man har tilgjenglig, for eksempel er spørreskjemaer mye mindre tidskrevende enn intervju og gir mange men lite utdypte svar (kvalitativ/kvanitativ?). Det er heller ikke uvanlig med triangulering, at man benytter seg av flere ulike former for datainnsamling, da kombinerer man flere ulike teknikker.
Kilder: Forelesning om datainnsamling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar