mandag 27. oktober 2014

ULIKE MÅTER FOR DATAINNSAMLING

I faget ”Introduksjon til design, bruk og interaksjon” er forståelsen av brukeren fundamentalt. Det er tross alt brukeren som er hele grunnen til at et produkt, enten det er et nytt programvare, en applikasjon, en webside, blir skapt. Derfor er forståelse av brukeren svært viktig innenfor interaksjonsdesign. Og for å få en bredere forståelse av brukeren er det viktig å kunne samle inn data. I denne oppgaven skal jeg drøfte en dypere forståelse av brukeren og datainnsamling (Kap. 3 og 7).

Hvorfor er det viktig å ha denne forståelsen for brukeren? Forståelse for brukeren er svært viktig av flere grunner. For eksempel i en designprosess kan man si at jo mer brukerinvolvering det er under prosessen og jo mer forståelse det er for brukeren jo bedre vil produktet bli. Dette er enkelt og greit fordi det er brukeren som skal benytte seg av produktet, og deres behov, krav, situasjon osv. er avgjørende for et velfungerende og tilpasset produkt uavhengig av type.   En dyp og bred forståelse av brukeren vil dermed gi et bedre ferdig produkt.

En bruker er en person som bruker for eksempel en datamaskin. Men hva er egentlig hensikten? Hensikten er ikke i seg selv å sitte på en datamaskin og trykke rundt. Hva hensikten er varierer. Den kan være å sjekke mailen, surfe på nettet, kommunisere med venner. Datamaskinen er enkelt og greit et verktøy for å utføre sin hensikt. I dette øyeblikk bruker jeg min datamaskin som et verktøy for læring og for å høre på musikk. Dette forteller oss at bruk er mangt, teknologien er mangt og er overalt. Hvis man ser på utviklingen fra 90-tallet frem til nå har datamaskinene hatt en enorm utvikling og blitt hundre ganger mer brukervennlige. Brukervennlighet er viktig for å gi brukeren en mer behagelig opplevelse i bruk av verktøyet (mobil, pc, skjermbrett).

Menneskets psykologi er viktig i forståelsen av brukeren (mennesket som skal benytte seg av produktet). Og det er her det blir snakk om menneskets kognisjon (cognition). Kognisjon er tenkning og å tilegne seg kunnskap. Kognitiv psykologi omfatter flere forskjellige tankeprosesser hos mennesket: persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, problemløsning, å planlegge, utvikle osv.

Oppmerksomhet er viktig i forståelsen av menneske-datamaskin interaksjon fordi det handler blant annet om at man skal gjøre informasjon tydelig, man skal få oppmerksomheten til brukeren. Oppmerksomhet er prosessen om å velge ut ting å fokusere på. Oppmerksomhet innebærer vår hørsel og syn. Et eksempel på hørsel og oppmerksomhet er når vi sitter hos legen og hører legen rope opp navnet vårt vet vi at det er vår tid.  Et eksempel på syn og oppmerksomhet er når vi ser igjennom for eksempel VG nett på leting etter en artikkel vi leste i går. Vi kan bla veldig fort forbi og allikevel stoppe opp på den. I for eksempel en designprosess er det viktig å ”spille på” brukerens oppmerksomhet ved bruk av farger, symboler og gjøre produktet klart og tydelig ved å unngå støy.

Det psykologiske begrepet persepsjon handler om hvordan vi ser og oppfatter ting. I en interaksjonsdesigner perspektiv så er det viktig å presentere informasjonen på en måte som lett kan bli oppfattet som forutsett. Det er synet som er den dominerende sansen for folk som kan se, etterfulgt av hørsel og følesans. Dette er en av grunnene til at designet i et produkt er svært viktig, det er tross alt synet til brukeren som er ”hovedfokuset.”

Når det kommer til å huske så står faktisk ikke hukommelsen særlig sterkt. Mennesket husker langt i fra alt han eller hun kommer over. Derimot så har mennesket mye lettere for å huske ting han eller hun har opplevd/sett før. ”Easier to recognize than recall..” Et menneske har også betydelig mye lettere å huske noe om han eller hun har en interesse eller engasjement i hva han eller hun leser/ser/hører.

Ved hjelp av menneskets psykologiske faktorer slik som oppmerksomhet får vi en dypere forståelse av brukeren. Noen implikasjoner for design kan dermed være at tydelighet og enkelthet er viktig for en god brukeropplevelse. Metaforer, noe gjenkjennbart eller familienært vil også øke brukeropplevelsen. Mennesker responderer positivt til noe de har gode tanker og minner om.

Mentale modeller er viktig i veien til forståelse av en bruker. Mennesket utvikler en forståelse av for eksempel et datasystemet gjennom å lære det og bruke det. Et suksessfullt datasystem er et som er basert på en konseptuell modell som gjør det mulig for brukere å lett lære et system og bruke den effektivt. Mennesker utvikler først og fremst kunnskap om hvordan de skal kommunisere med et system og senere i mindre grad hvordan det systemet funker. Disse to typene kunnskap blir ofte referert til som en brukers mentale modell.
Mentale modeller er relevant innenfor forståelse av brukeren da vi utvikler en forståelse av systemet gjennom å lære det og bruke det. Kunnskap er ofte beskrevet som mentale modeller. Det er antatt at de mentale modellene blir brukt av folk til å resonnere om et system, og særlig til å prøve å finne ut hva de skal gjøre om noe uventet skjer med systemet eller i møte med ukjente systemer. For eksempel om datamaskinen min gjør noe annet enn hva jeg ønsker skal de mentale modellene, som er min kunnskap om datamaskinen, hjelpe meg i å tenke meg til hva som kan være galt. Jo mer en person lærer om et system og om hvordan det fungerer jo mer utvikles deres mentale modell. Et eksempel på dette er at en som er utdannet innen TV (om det går?) vet svært mye om hvordan en tv fungere og hvordan han bruker TVen. Hans mentale modell om TV er dermed svært utviklet (høy kunnskap). Derimot vil en helt vanlig borger ha middelmådig kunnskap om denne TVen. Han vet hvordan han skrur den på, bytter kanal, lyd osv., og har derfor en helt grei mental modell på hvordan han bruker TVen, men en lite dyp mental modell for hvordan TVen faktisk fungere.

Mange menneskers bevissthet om hvordan PC-baserte tjenester og arbeid er generelt dårlig.  Deres mentale modeller er gjerne uferdige, lar seg lett forvirre basert på upassende analogier og overtro. Som en konsekvens av denne uvitenheten finner folk det vanskelig å identifisere, beskrive og løse et problem som har med teknologi å gjøre. Ideelt sett burde mennesker få generelt høyere mentale modeller innenfor teknologi og data.

Nå har jeg tatt for meg og tatt et dypere dykk innenfor forståelsen av brukeren gjennom mentale modeller og kognitiv psykologi. For å forstå brukeren og gjøre et produkt så godt som det kan bli finnes det en rekke metoder for å bli kjent med brukeren og tilpasse et produkt utefra det.

Datainnsamling er et verktøy som hjelper oss i å bli kjent med brukeren som igjen gjør at det ferdige produktet blir bedre. Å bli kjent med brukeren er ikke så lett som det høres ut som,  derfor finnes det en rekke teknikker og metoder som skal hjelpe oss dit. Det er ikke alltid at brukeren er lik oss selv og at vi derfor lett setter oss inn i deres tanker, brukeren kan for eksempel være døv, blind, en eldre, et barn, en pasient osv.

Datainnsamling handler om å samle inn data. Denne dataen kan være alt fra informasjon, kunnskap, fakta, logger, bilder, video, lydopptak. Alt det er rådata som vi tolker og skaper mening utefra. Hva skal vi med dataen som er samlet inn? Hvordan skape mening utefra det? Det er her det gjerne kommer utfordringer og hvordan man skal ”sile” ut den viktigste informasjonen kommer gjerne med erfaring, det å kunne analysere de dataene vi har samlet inn. Vi samler inn data gjennom et helt prosjekt. I startfasen, ved å etablere krav og undersøke brukerens behov, i prototypen og i evalueringen av produktet. Først skal man høre etter: Hva ønsker brukeren? Hva kunne han tenke seg å ha, hvorfor/hvorfor ikke? Så skal man evaluere prototypen (den foreløpige utgaven av et produkt) og få tanker fra brukeren om denne. Er de fornøyde? Noen endringer? Hva kunne vært bedre? Og til slutt evaluering av sluttproduktet. I teknologien som utvikler seg hele tiden er det vanlig å hele tiden i tiden etter et sluttprodukt å fortsette å lete etter forbedringspotensialer ved å fortsatt ha nær kontakt med brukerne.  Vi samler med andre ord inn data hele tiden.

Det er viktig å ha en overordnet plan for datainnsamlingen. Først og fremst er det viktig å sette klare mål for datainnsamlingen og stille seg selv spørsmålet ”Hvordan skal dataene analyseres og brukes?” Det er viktig å sette seg mål om hva dataene skal brukes til. Det nytter ikke for eksempel å intervjue en haug med mennesker uten mål om hva som er hensikten med intervjuet. Det er også svært viktig å ha en profesjonell og tydelig relasjon med deltagerne. De skal føle seg komfortable og det er viktig å ha orden på sakene sine ang for eksempel samtykkeerklæring osv. Også triangulering, å bruke flere teknikker for å samle inn data for eksempel ikke bare ha et intervju, men kombinere intervjuet med for eksempel observasjon, skjema og spørreundersøkelser. Ved å bruke flere teknikker og sette dette sammen vil det gi et mer helhetlig bilde som kan gjøre det lettere å oppfylle brukerens ønsker. Pilotstudier er også veldig sentralt i planen. Her handler det om å teste ut hvordan man kan samle inn data. Teste at alt av opptaksutstyr fungerer for å unngå stress og støy under det faktiske intervjuet.

Etikk er viktig når det kommer til å samle inn data. Det du samler inn er sjeldent eget stoff og det er dermed viktig å respektere hvem som eier dataen. Det er viktig å få samtykke til å benytte seg av dataen man samler inn.

Intervju er en av de mer vanlige måtene for datainnsamling. Intervju foregår enten mellom to personer eller via et gruppeintervju. Her er det intervjuerne som leder samtalen og stiller spørsmål og hvordan dette foregår er det egentlig opp til han selv. Et intervju kan være strukturert, ustrukturert eller semistrukturert, men felles har de alle at det er et bestemt tema, f.eks. (Iphone) som blir diskutert. Under et intervju er det viktig å være litt forberedt slik at man får mest mulig ut av det. Noen foretrekker lukkede spørsmål typ ”Er du fornøyd med Iphone?” for å så lede videre med et åpent spørsmål ”Hvorfor er du fornøyd/ikke fornøyd med Iphone?”. Som intervjuer er det greit å vite at man trenger ikke følge en plan slavisk, men man kan få intervjuobjektet til å fordype svarene sine for å bli enda mer kjent med brukeren.


For å oppsummere så er det svært viktig med forståelse av brukeren for best mulig resultat. En forståelse av brukeren får vi gjennom flere aspekter: en forståelse av menneskets kognitive psykologi og mentale modell og gjennom å samle inn data.

Kilder: Interaction design: beyond human-computer interaction, 2nd etition

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar